Som forventet har mange av dere bedt om mer innhold påMacbeth. Jeg er glad for å høre at innleggene påambisjonogdet overnaturligehar vært nyttig, så her er et annet sett med nærlesingsanalyse på 4 andre viktige sitater fra stykket.
Men før vi fortsetter –
Et raskt, men seriøst notat om plagiat:
Jeg har lagt merke til at noen tilbakekoblinger for denne bloggen har kommet fra plagiatsjekkersider. Implikasjonen av dette er tydelig, så uten å måtte stave det åpenbare, håper jeg at vi alle vil bruke nettressurser (inkludert denne bloggen) med integritet og ærlighet. Alt innholdet mitt er ment å hjelpe studentene som en kilde til referanse, inspirasjon og veiledning, men absolutt ikke som en muliggjører for plagiatpraksis, og heller ikke et oppbevaringssted for kopierbare, ukrediterte passasjer. Til syvende og sist trumfer personlig karakter akademiske prestasjoner hver dag, og jeg skal bare la det ligge.
I dette innlegget skal vi se på følgende sett med sitater:
- "For å lure tiden, se ut som tiden" (Lady Macbeth. Act 1 Scene 5)
- "Jeg tør gjøre alt som kan bli en mann" (Macbeth, 1. akt. Scene 6)
- "Dobbelt, dobbelt slit og trøbbel" (The Witches, Act 4 Scene 1)
- "Tid, du forutser mine fryktede bedrifter" (Macbeth, Act 4 Scene 1)
Hvis du foretrekker å se meg forklare disse passasjene, så sjekk ut YouTube-videoene mine nederst i dette innlegget!
Sitat 1: "Å lure tiden,/se ut som tiden" (Lady Macbeth, 1. akt. Scene 5)
LADY MACBETH:
For å lure tiden,
Se ut som tiden; velkommen i øynene dine,
Din hånd, din tunge: se ut som den uskyldige blomsten,
Men vær slangen under ikke. […](1,5)
Dette sitatet kommer rett etter at Lady Macbeth har lest ektemannens brev om heksens profeti, når Macbeth ankommer palasset for å møte henne. På dette tidspunktet har hun allerede bestemt seg for hva de skal gjøre med Duncan, men hun kjenner mannen sin for godt til å også vite at han sannsynligvis vil tulle og tulle når det kommer til å drepe kongen, til tross for hans ambisjoner.
Når hun råder ham «å forføre tiden,/Look like the time», er referansen – «tiden» – et metonym for «menn i sin tid», så poenget hennes her er at Macbeth skal blande seg inn i mengden og late som ingenting er galt, noe som er ironisk fordi de virkelig tror at de er spesielle og unike fra resten av flokken.
Desynekdokeav «ditt øye,/din hånd, tungen», mens den tjener som en stand-in for hele Macbeths person, ser det nesten ut til å foregripe deres voldelige handling med de adskilte kroppsdelene som antyder anatomisk brudd.
Det er mye visueltbilderi denne scenen, med to referanser til "ser ut" i "se ut som tiden" og "ser ut som den uskyldige blomsten", og "øyet ditt", som forteller oss at det tematiske fokuset her er utseende versus virkelighet - spesifikt av skaper et utseende for å omhylle virkeligheten.
Denne forestillingen utvides med sammenstillingen mellom "se ut som den uskyldige blomsten" og "be the slange under't": slangen er selvfølgelig en bibelskhentydningtil slangedjevelen i paradiset, som frister Eva til å smake på den forbudte frukten, noe som fører til at Adam også smaker på den og frembringer «opprinnelsessynden». Denne bibelske konteksten gjenspeiles i det som skjer her, mens Lady Macbeth tilskynder Macbeth til å begå en syndig handling, og faktisk forvandler mann og hustru til et par siste-dagers Shakespeares "Adam og Eva".
Et siste poeng som tåler å kommenteres er tilstedeværelsen av parallellisme i dette sitatet. Legg merke til at setningene er syntaktisk konsistente ("...tiden,...tiden", "øyet ditt, hånden din, tungen", "ser ut som... ser ut som"), men dette presenterer en interessant ironi mellom form og innhold, fordi Lady Macbeth er oppmuntrendeinkonsekvens– spesifikt, mellom det Macbeth prosjekterer og det han faktisk gjør.
Sitat 2: "Jeg tør gjøre alt som kan bli en mann" (Macbeth, Act 1 Scene 6)
MACBETH:
Prithee, fred:
Jeg tør gjøre alt som kan bli en mann;
Den som tør gjøre mer er ingen. [..](1,6)
Som svar på hans kones hån mot hans ubesluttsomhet, prøver Macbeth først å holde stand ved å appellere til manndommen hans. For å gi ham æren, er hans forståelse av manndom faktisk mer enn den maskuline sansen: når han sier "Jeg tør gjøre alt som kan bli en mann", mener han at han vil gjøre det som passer for en anstendig person, noe som viser at hans forståelse av 'menneske' er altomfattende, og betyr 'menneske'.
Selvfølgelig snur hans listige kone dette på hodet ved å omtolke «mann» i det maskuline, og dermed angripe Macbeths mannlige ego.
Merk forresten at han bruker det modale verbet muligheten - "kan", som antyder en vaklende overbevisning i det han sier. Så vi ser at han ønsker å gjøre det som er rett, men er også åpen for at det som er "riktig" er en beredskap, snarere enn en ikke-omsettelig.
Dette viser oss at det som Macbeth oppfatter som passende og upassende oppførsel faktisk er urovekkende uklart, og hans moralske uskarphet forsterkes av det interne rimet «alt» og «mer» i «tør gjøre alt» og «tør gjøre mer». Det som er "alt som kan bli en mann" er ikke så forskjellig fra det som er "mer".
Til slutt, i sin vågale påstand om at "hvem som tør gjøre mer er ingen", er den umiddelbare implikasjonen av "ingen" mangel på verdi, men ordet legemliggjør også ideene om intethet, fravær og i forlengelsen av ikke-eksistens.
Dettesymbolskvarsler Macbeths skjebne på slutten av stykket: fordi ved å "tørre å gjøre mer" med drapene hans på Duncan, Banquo og Macduffs familie, dør han til slutt, og mister dermed staten som en "mann" og blir bokstavelig talt ingen - 'ingen'.
Sitat 3: "Dobbelt, dobbelt slit og trøbbel" (The Witches, Act 4 Scene 1)
HEKSENE:
Dobbelt, dobbelt slit og trøbbel;
Brann brenner, og gryten bobler.(4.1)
Det første punktet å merke seg om "dobbel, dobbel" sang er referansen til "dobbel": hvorfor "dobbel"? Ordet "dobbelt", foruten å betyr "to eller et par", antyder også ideen om bedrag, derav begrepene "dobbeltsalg" og "tosidig".
Og villedende er akkurat hva heksene er, da de smigrer Macbeth ved å stryke på egoknappene hans med hint av hans forestående kongedømme, samtidig som de orkestrerer djevelske utviklinger i bakgrunnen, og til slutt presser Macbeth mot hans tragiske fall med deres villedende profetier og "forferdelige syn". ".
Det faktum at "dobbel" og "trøbbel" kommer sammen som et par interne rim, forsterker også ideen om at heksene forårsaker alle slags problemer gjennom sin svikefulle natur. Det er også interessant at ordet som er klemt mellom "dobbelt" og "trøbbel" - "arbeid" - betydde "en snare eller felle" på Shakespeares tid, som skaper det visuelle bildet av noen fanget i en binding, noe som er veldig mye Macbeths situasjon vis-a-vis heksenes manipulative krumspring.
I neste linje bærer "fire burn" klare helvetes konnotasjoner, og varsler intensiveringen av Macbeths demoniske tendenser, som reflektert av hans morderiske jakt på Macduff etter å ha hørt fra åpenbaringene.
Det som imidlertid er spesielt verdt å merke seg, er den rimende kupletten av "boble" og "trøbbel": ordet "boble" refererer ikke bare til kokehandlingen - det betyr også en villedende sham, eller et tomt show. Å sammenstille det med "trøbbel" antyder da at mens heksene er anstiftere av problemer, er deres ondskapsfulle utsagn faktisk mer imaginære enn ekte, som bare de som er svake i sinnet og sårbare for fristelser, som Macbeth, ville falle for.
Det betyr også forgjengelighet og hulhet i Macbeths desperate jakt på makt og ambisjoner, som, som vi vet, til slutt forsvinner i et sug – som en boble – med hans nederlag i hendene på Macduff.
Ytterligere to punkter før vi avslutter, som er knyttet til bruken avallitterasjonog trokaisk meter i dette sitatet. Legg merke til at de fleste av lydene her er plosiver, for eksempel 'd' i "dobbel, dobbel", 't' i "arbeid og trøbbel", og 'b' og 'c' i "brenning", og "gryteboble ". I seg selv indikerer disse brå, kakofoniske lydene en slags innfødt vold fra heksenes side (som er mer psykologisk enn fysisk).
Det er også den trokaiske meteren for vekslende stress og uspenninger i "DOU-ble, DOU-ble TOIL and TROU-ble", som føles oppstyltet og konstruert. Sammen peker plosivene og trokeene på heksenes unaturlighet.
Faktisk, som overnaturlige skapninger i stedet for mennesker, stikker disse heksene seg ut blant alle de andre karakterene i stykket som ontologiske anomalier, og som sådan er de representasjoner av uorden og dens medfølgende kaos i en ellers ordnet og menneskelig verden.
Sitat 4: "Tid, du forutser mine fryktede bedrifter" (Macbeth, Act 4 Scene 1)
MACBETH:
Tid, du foregriper mine fryktede bedrifter:
Den flyktige hensikten er aldri oppnådd
Med mindre gjerningen følger med; fra dette øyeblikk
De aller førstefødte i mitt hjerte skal være
De første i hånden min. Og selv nå,
For å krone tankene mine med handlinger, det være seg tenkt og gjort: […](4.1)
Dette sitatet kommer etter at Macbeth møter åpenbaringene fremmanet av heksene, som han oppsøker i vanvidd etter å ha hallusinert Banquos spøkelse.
Han blir bedt om å "passe seg for Macduff", men ikke å frykte noen mann "av kvinnefødt", og at han ikke vil bli skadet så lenge Birnam Wood ikke kommer i nærheten av Dunsinane Hill. Til tross for disse såkalte forsikringene (som vi kommer til å vite er misvisende signaler), blir Macbeth stadig mer paranoid og bestemmer seg for å bakholde Macduffs slott.
Til tross for at han allerede har begått så mange drap, er han fortsatt ikke helt oppmuntret av dette punktet, og vi ser her at han fortsetter å bli trukket tilbake av sin naturlige nøling.
Med en apostrof personifiserer Macbeth «Tid» – perioden mellom tanke og handling – og klandrer den for sin mangel på besluttsomhet. Han er frustrert over sin tilbøyelighet til å overtenke, og gjennom dette sitatet ser vi en klar påkjenning av antitese mellom å tenke og gjøre, nemlig i «hensikt/gjerning», «hjerte/hånd», «tanker/handlinger» og «tanke/gjort». ".
Den største ironien her er at i motsetning til Macbeths selvevaluering som en som tenker for mye før han handler, presenterer hele stykket ham som en mann som handler mot hans bedre dømmekraft, som en som faktisk ikke tenker nok over konsekvensene av hans handlinger før du gjør noe.
Han har omvendt rekkefølge, og dette gjenspeiles kanskje i polyptotonet av "tanker" og "tanker" i den siste linjen "Å krone tankene mine med handlinger, det være seg tenkt og gjort": substantivet går foran verbet, som antyder at han lar sin 'tanke' manifestere seg før han i det hele tatt har gjort 'tenkningen'.
For mer av min analyse av Shakespeares verk, sjekk ut innleggene nedenfor:
- Hvordan besvare et Shakespeare-ekstrakt-spørsmål
- Leser Macbeth med psykoanalytisk teori
- Debatterende kvinner i Shakespeare (I): Lady Macbeth fra Macbeth og Desdemona fra Othello
- Debatterende kvinner i Shakespeare (II): Goneril fra King Lear og Imogen fra Cymbeline
FAQs
What happens in Act 4 Scene 1 of Macbeth summary? ›
Act 4 Scene 1
The witches cast a spell around a cauldron and Hecate congratulates them. Macbeth visits the witches and they show him three apparitions. Firstly, an armed head appears saying that Macbeth should 'beware Macduff'. Secondly, a bloody child appears, saying 'none of woman born shall harm Macbeth'.
Analysis: Macbeth Act 4 Scene 1. The three apparitions and the procession of ghostly kings are the most important part of this scene. Each apparition presents a prophecy that Macbeth believes since his previous two prophecies came true.
What is the quote from Act 4 Scene 1 of Macbeth? ›This apparition makes the most startling prediction of all: 'Macbeth shall never vanquish'd be until/Great Birnam wood to high Dunsinane hill/Shall come against him' (lines 92-94).
What is the irony in Act 4 Scene 1 of Macbeth? ›Act IV Scene 1: The witches' prophecies
Irony is central to the play. Here, the irony is that all the prophecies are double-edged and turn against Macbeth. The witches say that 'none of woman born/Shall harm Macbeth' (lines 79-80), which builds Macbeth's confidence.
Summary: Act 4, scene 1
Paris says that Juliet's grief about Tybalt's death has made her unbalanced, and that Capulet, in his wisdom, has determined they should marry soon so that Juliet can stop crying and put an end to her period of mourning.
The strong implication is that Macbeth himself is no longer a complete human being; he himself has become a half-man, half-monster, a kind of chimera.
What is Macbeth foreshadowing in Act 4 Scene 1? ›In Act 4, Scene 1, the witches make a number of predictions that Macbeth interprets as being in his favor. For example, they predict that no one borne of a woman will harm him.
What does a bloody child mean in Macbeth in Act 4 Scene 1? ›Shall harm Macbeth. Descends. This is the scene where witches show Macbeth about what is going to happen in the future. Bloody child appears in front of Macbeth and tells Macbeth that no one who was born from woman can hurt Macbeth. In this scene, blood represents the badness and sadness.
What is the most important quote in Act 1 Scene 1 of Macbeth? ›"So foul and fair a day I have not seen." This is the 1st line we hear Macbeth speak. Foreshadowing what is going to happen in the play like the witch's. Shows that Macbeth hasn't seen that bad of a day before doing anything he has done in the past.
What is the summary for Act 4 Scene 4? ›Juliet's father forces her into a marriage with Count Paris. To avoid this marriage, Juliet takes a potion, given her by the friar, that makes her appear dead. The friar will send Romeo word to be at her family tomb when she awakes. The plan goes awry, and Romeo learns instead that she is dead.
What does Macbeth admit in Scene 4? ›
Summary: Act 3: Scene 4
Macbeth speaks to him for a moment, learning that Banquo is dead and that Fleance has escaped. The news of Fleance's escape angers Macbeth—if only Fleance had died, he muses, his throne would have been secure. Instead, “the worm that's fled / Hath nature that in time will venom breed” (3.4.
During the banquet, Macbeth sees the ghost of Banquo sitting at his place at the table. He is horrified. Lady Macbeth reassures the guests that it is a momentary fit and tells Macbeth to stop.
What is an example of dramatic irony in act 4 Scene 4? ›What is ironic in Romeo and Juliet Act 4 Scene 4? There is dramatic irony in this scene because the audience knows something that the characters do not. The audience is aware that Juliet has drunk a potion that will make her seem to be dead, creating tension in the scene.
How is act 4 Scene 1 an example of dramatic irony? ›- " You can tell me to jump off the battle posts of any tower, or to walk down the crime-ridden streets of a slum-Dramatic Irony,She is saying she would rather jump of a tower then to marry Paris. she is being told that she will feel dead.
What is an example of dramatic irony in Macbeth act 4? ›Dramatic Irony - Malcolm states Macduff has not yet suffered personal loss at the hands of Macbeth. Neither of them knows that Macduff's entire family has just been murdered at Macbeth's order.
What is the conclusion of Act 4 Scene 1? ›In Act IV, Scene I, Shylock demands the right to cut a pound of flesh from Antonio's body. The court's decision determines Antonio's fate. The duke appeals to Shylock's sense of compassion, to no avail. The cunning Shylock, smitten by his prejudice, wants to ruin Antonio on the basis of the bond signed by Antonio.
What does the third apparition tell Macbeth in Act 4 Scene 1? ›What does the third apparition tell Macbeth? It tells Macbeth not to worry about those who would do him harm. It assures him that "Macbeth shall never vanquish'd be until/Great Birnam wood to high Dunsinane hill/Shall come against him" (IV.
What happens in Act 1 Scene 4 measure for measure? ›The duke saves Claudio, but he tells Isabella that Claudio is dead. The duke, resuming his identity, sentences Angelo to wed Mariana and then be put to death. But Mariana and Isabella plead for Angelo's life. Revealing that Claudio is alive, the duke pardons Angelo and proposes to Isabella.
What kind of character is Macbeth in Act 1 Scene 1? ›Macbeth is a brave soldier and a powerful man, but he is not a virtuous one. He is easily tempted into murder to fulfill his ambitions to the throne, and once he commits his first crime and is crowned King of Scotland, he embarks on further atrocities with increasing ease.
How would you describe Macbeth's character in Act 1? ›Brave & Heroic
At the beginning of the play, we are exposed to Macbeth's heroic and brave character traits when he is held a “great thane!” and “worthy gentleman” by King Duncan in Act 1 Scene 2, who crowns him Thane of Cawdor. This only fuels his ego and sense of self pride.
What happened before Act 1 Scene 4 Macbeth? ›
In Act 1, Scene 4 of Macbeth, King Duncan is informed of the noble execution of the former Thane of Cawdor for treason. He then greets Macbeth and Banquo and thanks them both for their loyal and brave service. Macbeth and Banquo pledge their loyalties to the King.
What event in Act 4 foreshadows Macbeth's downfall? ›In Act IV of Macbeth, the witches show Macbeth several images of children, but what is most important in foreshadowing Macbeth's downfall is the image of a parade of king's all from Banquo's line with image or allusion to Macbeth. Macbeth, in this story, will have no legacy.
Why is Act 4 Scene 3 important in Macbeth? ›In Act 4, Scene 3, Malcolm tests the loyalty of Macduff to see if he is, indeed, a lover of Scotland. Loyalty to country drives Malcolm and Macduff while selfish ambition drives Macbeth. Loyalty is an important attribute since Macbeth has betrayed Banquo earlier in the play.
What is the guilt in Act 4 of Macbeth? ›He cannot even pray because he is so guilt-ridden over his crime. Guilt 4: Lady Macbeth faints at the news that Duncan is dead. Whether it is a trick on her part to throw the others off the trail, or if she has finally seen the weight of the crime that she and her husband have committed is unspecified in the text.
What does blood symbolize in Act 4 of Macbeth? ›Blood symbolizes the guilt that sits like a permanent stain on the consciences of both Macbeth and Lady Macbeth, one that hounds them to their graves.
What does the blood symbolize in Macbeth Act 4? ›After he kills Duncan, Macbeth comes to Lady Macbeth with his hands covered in blood. Horrified by his act, Macbeth laments that not even all of “Neptune's ocean” would be enough to clean his hands. The blood on Macbeth's hands symbolizes the guilt he feels for murdering Duncan.
Whose son is killed in Act 4 of Macbeth? ›The murder of Lady Macduff and her young son in Act 4, scene 2, marks the moment in which Macbeth descends into utter madness, killing neither for political gain nor to silence an enemy, but simply out of a furious desire to do harm.
What is Macbeth's most famous line? ›Life's but a walking shadow, a poor player that struts and frets his hour upon the stage, and then is heard no more.
What is the paradox in Macbeth Act 1 Scene 1? ›' The witches are saying that what is fair to man is foul to the witches, but what men may see as foul, the witches see as fair. Put simply, the witches are seen as evil, but they see themselves as good. This paradox also tells the audience that appearances can be deceiving, a main theme in the play.
How would you summarize Act 1 Scene 1 Macbeth? ›Summary: Act 1: Scene 1
Thunder and lightning crash above a Scottish moor. Three haggard old women, the witches, appear out of the storm. In eerie, chanting tones, they make plans to meet again upon the heath, after the battle, to confront Macbeth. As quickly as they arrive, they disappear.
What happens in Act 4 Scene 4 and 5? ›
Summary: Act 4, scenes 4–5
Paris arrives with Friar Lawrence and a group of musicians for the wedding. When he learns what has happened, Paris joins in the lamentations. The friar reminds them all that Juliet has gone to a better place, and urges them to make ready for her funeral. Sorrowfully, they comply, and exit.
Act 4, scene 2 Ross visits Lady Macduff and tries to justify to her Macduff's flight to England, a flight that leaves his family defenseless. After Ross leaves, a messenger arrives to warn Lady Macduff to flee. Before she can do so, Macbeth's men attack her and her son.
What are the prophecies in Act 4 Scene 1? ›In response they summon for him three apparitions: an armed head, a bloody child, and finally a child crowned, with a tree in his hand. These apparitions instruct Macbeth to beware Macduff but reassure him that no man born of woman can harm him and that he will not be overthrown until Birnam Wood moves to Dunsinane.
What happens in Act 4 Scene 3 Macbeth short summary? ›Synopsis: Macduff finds Malcolm at the English court and urges him to attack Macbeth at once. Malcolm suspects that Macduff is Macbeth's agent sent to lure Malcolm to his destruction in Scotland.
What does Banquo's ghost in Scene 4 represent? ›Act III Scene 4: Banquo's ghost
It marks the beginning of the decline of Macbeth's rule and power: he cannot keep calm on this important occasion of state, and almost reveals his guilt.
Everything seems to be working out well for Macbeth until the witches share with him one final vision: a long line of kings who all look just like Banquo. Once the witches depart, Lennox arrives to tell Macbeth that Macduff has gone to England. Since Macduff himself is out of reach, Macbeth opts to go after his family.
What themes are in Macbeth Act 4 Scene 1? ›- Ambition.
- Fate.
- Violence.
- Nature and the Unnatural.
- Manhood.
His reign was for the most part peaceful, and he was known for his generosity to the Church. He made a pilgrimage to Rome in 1050, 'scattering money like seed'. Seven years later, on 15 August 1057, he was killed at the Battle of Lumphanan in Aberdeenshire by Duncan's eldest son, Malcolm Canmore.
What is the significance of Act 1 Scene 1 in Macbeth? ›Analysis: Act 1, scenes 1–4
These scenes establish the play's dramatic premise—the witches' awakening of Macbeth's ambition—and present the main characters and their relationships. At the same time, the first three scenes establish a dark mood that permeates the entire play.
Act 4, scene 2 Ross visits Lady Macduff and tries to justify to her Macduff's flight to England, a flight that leaves his family defenseless. After Ross leaves, a messenger arrives to warn Lady Macduff to flee. Before she can do so, Macbeth's men attack her and her son.
What happens in Act 4 Scene 3 Macbeth? ›
Synopsis: Macduff finds Malcolm at the English court and urges him to attack Macbeth at once. Malcolm suspects that Macduff is Macbeth's agent sent to lure Malcolm to his destruction in Scotland.
What is irony in Macbeth? ›An example of dramatic irony is Duncan thanking Lady Macbeth for her hospitality because the audience knows that Lady Macbeth wants Macbeth to murder King Duncan, so when Duncan thanks her for her hospitality, it is dramatic irony because the audience knows what her true intentions are.
What does Scene 4 of Macbeth symbolize? ›The imagery at this point in the scene largely refers to growth and fertility. The king clearly sees Macbeth as a potential successor: "I have begun to plant thee, and will labour / To make thee full of growing" (28-29).
What is the most important quote in Act 1 Scene 4 of Macbeth? ›Another important quote that is revealed in Scene 4 is “stars hide your fires, let not light see my black and deep desires” (i. iv line 51-52). Revealed in the quote is the conflict between light and dark, a gothic element, also suggesting that there is a conflict within man between evil and goodness within.
What are the events of Act 4 Scene 1? ›Act 4, Scene 1
A despairing Juliet begs Friar Lawrence's help in averting a marriage to Paris. If he can't help her, she has resolved to commit suicide. Friar Lawrence has a solution: she should go along with her father's plan, but when it's time to marry Paris, Juliet will take a potion that mimics death.